27. mai 2015 by Kara
Underkjoleprosjektet ble en øvelse i å slippe perfeksjonismen. Vanligvis når jeg syr noe nytt bruker jeg flere uker på å tegne, designe og planlegge. Jeg kan lage så mye som tre prøveplagg, hvert med sitt pent merkede mønster. Jeg går i mange butikker for å finne det perfekte stoffet, og alle sømmer er nøye planlagt før jeg i det hele tatt begynner å klippe. Dette gjør jo at jeg som regel er veldig fornøyd med det ferdige prosjektet, men det er svært få av alle ideene jeg har som noen gang kommer seg igjennom hele prosessen og blir et ferdig plagg.
This under dress has been a study in letting go of perfectionism. Normally when I sew I will spend weeks drawing, designing and planing. I can make up to three toils, each with it’s own meticulously marked pattern. I’ll go to many shops in search of the perfect fabric, and every seam is carefully planed before I even start cutting. This means that I am usually very happy with the finished project, but only very few of the many items I come up with actually make it through the entire process to a finished garment.
Jeg ønsket meg selvfølgelig en underkjole som var så historisk korrekt som mulig, men klarte å innse mine begrensninger dersom den faktisk skulle bli ferdig i tide. Jeg dro blant annet til butikken fast bestemt på at jeg skulle komme hjem med stoff, og jeg handlet stoffet før jeg hadde et helt ferdig mønster (som gjorde at jeg handlet litt for lite).
As always I wanted the garment to be as historically correct as possible, but I also managed to realize my limitations. I went to the store determined to come home with fabric, regardless of what they had to offer, and I went before I had a finished pattern (resulting in me buying too little fabric).
Jeg lagde kun mønster til overdelen. Skjørtet klippet jeg helt for frihånd. Mønsterbiten til høyre er til prøveplagget, mens det til venstre er det endelige mønsteret. Jeg trenger fortsatt å øve meg på å være litt mer spontan og fri på selve mønsterkonstruksjonen, selv om denne er mye mer «slurvete» enn det jeg pleier å lage.
I only made a pattern for the bodice, the skirt is cut completely freehand. The pattern piece on the right is for the toile, while the one on the left is the finished pattern. I made this a lot more sloppy than I usually do, but I still have a lot to learn when it comes to being free from a structured pattern.
Innsiden på kjolen er et stort rot. Det er løse tråder, og en stygg og synlig søm. Jeg fant ikke et passende bånd til å knyte utringningen med, så jeg brukte en ganske grov snor, og jeg tegnet leggene med kritt, som fortsatt er synlig. Stoffet hadde fått flekker på seg fordi jeg hang det til tørk sammen med et rødt stoff. Jeg kaller det for tidstypiske rødvinsflekker :p
The inside of the dress is a right mess. There are loose threads, and an ugly, and very visible seam at the waist. I couldn’t find a nice ribbon to tie the neckline, so I used some string I had. The darts are drawn up with tailor chalk that is still visible, and the fabric has stains from when I hung it to dry together with some red fabric. I call them authentic red wine stains :p
Kjolen er alt for kort, men jeg har planer om å sy på en blondekant nederst, sammen med alle andre planer jeg har om forbedringer. Til tross for alt dette er jeg ganske fornøyd med det ferdige resultatet. Den gjorde akkurat det den skulle, og var behagelig å ha på seg. Den perfekte underkjolen får vente til et annet år.
The under dress is way to short, but I have plans to sew some extra lace to the hem, together with all the other plans I have for improving it. Despite all this I am very happy with the result. It did exactly what it was supposed to, and was comfortable to wear. The perfect under dress will just have to wait for another year.
Og slik ble den med kjolen over. Det var for dårlig vær til hagebilder i år, men jeg synes silhuetten var penere enn i fjor.
And here it is under the dress. Unfortunately the weather wasn’t nice enough for outdoors pictures, but I think I had a better silhouette than last year.
8. mai 2015 by Kara
Jeg er godt igang med å lage ny empire-underkjole til 17. mai, selv om jeg ikke har overholdt målet mitt om å ha det ferdig til 1. mai. Jeg brukte mønster fra kjolen min, sammen med denne tutorialen fra Sense and Sensibility Patterns. Som oppskriften sier så er det lurt å ha en god venninne til hjelp, for man lager i praksis en push-up BH, så det skal en del dytting og prodding til for å få den til å passe.
I’m well on my way to making a new regency under gown for May 17th (the Norwegian national holiday), even though I missed my goal of having it done by May 1st. I’m using the pattern from my dress, combined with this tutorial from Sense and Sensibility Patterns. The tutorial is quite right when it advises you to invite a close female friend to help you with the fitting, because you are essentially making a push-up bra, and the fitting requires a bit of pushing and prodding to get the right fit.
I går hjalp mannen min meg med å klippe til spilene og jeg fikk sydd inn disse. Dessverre oppdaget jeg at jeg var tom for snøring da jeg skulle sy den sammen, så nå er hele prosjektet stoppet opp frem til jeg kommer meg i butikken. Jeg håper på å få sneket meg ned dit før vi får gjester imorgen. Jeg har også blitt litt demotivert av å oppdage at jeg har kjøpt for lite stoff. Jeg har kun nok til at skjørter kommer til litt under kneet. Jeg får se om jeg finner et annet stoff som jeg kan forlenge med. Jeg ønsker å lage den historisk korrekt, og jeg har aldri sett en underkjole fra den tiden med søm på skjørtet, men det har sikkert eksistert. Ihvertfall fra tidligere perioder finnes det mange eksempler på at man brukte det stoffet man hadde for å forlenge og tilpasse plagg.
Yesterday my husband helped me cut the boning, and I sewed them into the lining. Unfortunately I noticed I had run out of lacing just as I was going to sew the lining to the outer fabric, so now I have to wait until I can make it to the store. I hope to sneak out before we have guests tomorrow. I’m also slightly demotivated by noticing I don’t have enough fabric. I only have enough so that the skirt stops just below my knees. I’ll have to see if I have another fabric to lengthen it with. I wanted this to be historically correct, and I have never seen an under dress from this period with a seam in the skirt. Though I am sure one has existed at some point. At least in earlier periods there are a lot of examples of people piecing together the fabrics they had to get a correct fit.