16. januar 2018 by Kara
2017 was a great year for Instagram, not so great for blogging. There are several projects that never got mentioned here on the blog, so here to recap them all is 2017 in review.
2017 var et bra år for Intsagram, men et dårlig år for blogging. Bare noen få av årets prosjekter ble nevnt her på bloggen. Derfor kommer nå et sammendrag av året.
I wanted to make slippers as Christmas present, but wasn’t happy with any of the patterns I found online, so I started drafting my own. No one got slippers for Christmas, but by January I had a pattern I liked, and gifted a pair as a birthday gift. I started scaling the pattern up to fit more sizes, but never finished the work.
Jeg tenkte jeg skulle lage tøfler i julegaver, men fant ikke noe mønster som jeg likte, så da begynte jeg å lage et eget. Det ble ingen tøfler under juletreet, men til januar hadde jeg fått til et mønster jeg likte, og kunne gi bort et par i bursdagsgave. Jeg begynte jobben med å skalere mønsteret opp, men kom ikke noe lenger enn det.
After many years of talking about making a work-shirt I finally did. It took me a while, but I am really happy with how this shirt turned out. It is made from thick cotton, and has gathered front panels.
Jeg har planlagt å lage jobbskjorter i mange år, og 2017 ble året da jeg endelig gjorde det. Den er sydd i tykk bomull, med rysjer forran. Jeg er veldig fornøyd med sluttresultatet!
An old friend I haven’t heard from in a long time contacted me, asking if I wanted to make him a Doctor Who vest. The answer was a great big YES! Not only do I love Doctor Who, and have been thinking about getting into cosplay, it was also nice to catch up again.
En gammel venn tok kontakt for å spørre om jeg var interessert i å sy en Doctor Who vest til ham, og jeg svarte straks ja. Ikke bare elsker jeg Doctor Who og har hatt lyst til å prøve meg på cosplay, men det var veldig koselig å møtes igjen.
For May 17th I crocheted red, white and blue flowers as prizes for the children’s’ games.
Til lekene på skolen på 17. mai heklet jeg mai-blomster i rødt hvitt og blått. De viste seg å være ganske så populære.
I also wore my 1814 dress, with my youngest daughter now fitting into the small dress.
Og som vanlig brukte jeg 1814-kjolen min. Den lille kjolen passer nå til den yngste datteren min.
We attended a Medieval fair in June, and my son wanted a new outfit, so I made him a simple linen pants and shirt, just like ha wanted. He isn’t one for sticking out in a crowd.
I juni var vi på Hamar Middelalderfestival, og sønnen min ønsket seg nye klær. Bukse og skjorte i brun lin, som bestilt. Han liker visst ikke å stikke seg frem.
Over the summer I switched from fabric to yarn, and finished this amigurumi Dalek and BB-8. Wasp got finished in December.
I sommerferien byttet jeg fra stoff til garn, og fikk ferdig en Dalek og en BB-8. Wasp ble ferdig i desember.
I also did some tablet weaving.
Også lagde jeg noen brikkevevde bånd.
In August I held a sewing workshop for children at a gathering I went to. They all made medieval shirts or dresses, and had a lot of fun.
I august lagde jeg syworkshop for barn, hvor vi lagde middelalderskjorter og -kjoler. Det var veldig gøy, og jeg gleder meg til neste år.
In the autumn I got started on a tool belt for all my sewing tools, and this is probably my favourite make of the year. I wear it both while working in the sewing room, and when visiting customers. I love having everything handy, and not loosing my seam ripper all over the place (as long as I remember to put it back in the belt, that is).
På høsten begynte å lage et verktøysbelte til syverktøyet mitt, og dette er nok det jeg er mest fornøyd med av alt jeg har laget i år. Jeg bruker det både på syrommet og når jeg besøker kunder. Nå vet jeg alltid hvor jeg har sømspretteren mens jeg jobber!
My youngest designed and made her own Halloween dress, and I must say I am very pleased with how it turned out. This is my first attempt at just cutting and sewing, without first drafting a pattern and making a toile. It is not perfect, but my daughter loves it, and wears it as often as she can.
Yngste datteren min designet og lagde egen kjole til Halloween, og jeg er veldig fornøyd med resultatet. Dette er første gangen jeg tegnet mønsteret rett på stoffet, og uten å lage prøveplagg først. Det ble langt fra perfekt, men datteren min bruker kjolen så ofte hun kan.
In November I had a stall at my first market. It was specifically a Victorian themed market, so I brought everything I had that was Victorian inspired, which is most of what I make anyway. It was a lot of fun, and even though I only got one actual order, I think it was worth it, and might consider it again next year.
I November var jeg med på Viktoriansk Klesmarked i regi av Victoriansk Piknik Christiania. Selv om jeg bare fikk ett konkret salg ut av det så var det veldig gøy, og jeg vurderer å bli med neste gang også.
I hope to blog a bit more in 2018, but in the meantime, go check out my Instagram account. That gets updated most days.
Jeg håper på å være litt mer aktiv på bloggen i 2018. I mellomtiden kan dere følge meg på Instagram. Der poster jeg de fleste dager.
7. august 2017 by Kara
Det er sommerfeire, og da er det deilig med et enkelt hekletøy i vesken. Denne Daleken startet jeg på for to år siden, men så ble det liggende (mønster fra Ravelry). Deilig å endelig få den ferdig.
During the summer holidays I like to bring some crocheting with me. I started this Dalek two years ago, but then it remained forgotten in a bag. It’s nice to finally have it done. (Pattern found on Ravelry)
Og når jeg først var i gang med nerdehekling så ble det en BB-8 også (mønster fra Ravelry). Denne ble laget til en baby, så hodet er sydd litt ekstra godt fast. Jeg la også en rangle inn i den, så den er fin å både riste på og tygge på.
And since I was being nerdy I made a BB-8 too. This one was for a baby, so I attached the head extra securely on to the body. I also put a ratlle in it, so it can be both chewed on and shook. (Pattern found on Ravelry)
30. mai 2017 by Kara
May is always the most hectic month of the year, and this year was no exception. But it is almost over, and we seem to have survived one more time.
Mai er den mest hektiske måneden i året for oss, og i år var intet unntak. Men nå er den nesten over, og vi har overlevd ett år til.
This year we had to supply prizes for the games on May 17th (the Norwegian Constitution day). I didn’t have anything available, but I did have red, blue and white yarn left over from the Captain America hat, so I decided to crochet some flowers. I started sewing them onto hair pins, but the boys like them too, so I made some with regular pins. Not quite professional looking, but the kids were happy!
I år var det vår tur å stille med premier til 17. mai-lekene. Jeg hadde ikke tilgang til noe passende, men jeg hadde noe rødt, hvitt og blått garn til overs etter Captain America luen, så da heklet jeg blomster. Jeg begynte å sy dem på hårnåler, men det viste seg at guttene ville pynte seg også, sa da ble det noen på vanlige nåler også. De ser kanskje ikke profesjonelle ut, men barna ble fornøyd!
As always I wore my 1814-dress. The girls dress now fits my youngess daughter. The kids were too busy running around, eating ice cream and playing games, so we sadly did not get any family photos, but I did get some nice ones of the two of us in our dresses.
Som vanlig brukte jeg 1814-kjolen min. Jentekjolen passer nå til yngstejenta. Barna hadde det alt for gøy med å løpe rundt og spise is og leke til at vi fikk tatt et familiebilde, men det ble ihvertfall et fint bilde av oss to i kjolene våre.
6. april 2016 by Kara
I de siste dagene av mars ble jeg ferdig med Thor og klippet ut stoffet til det nye skjørtet mitt. Thor er den tredje superhelten jeg har heklet, og den beste så langt. Han kan til og med stå oppreist, i hvert fall når han lener seg på hammeren sin. Både hammer og hjelm kan tas av for lek.
For the final few days of March, I finished my arugami Thor, and started cutting out the fabric for my bustle skirt. Thor is the third superhero I crocheted, and is the best of them so far. He can even stand up, even if he has to lean on his hammer to do so. The hammer and helmet are removable.
I liket veldig godt å bli utfordret til å sy hver dag. Jeg bruker alt for mye tid foran datamaskinen, og alt for lite tid på å gjøre de tingene jeg faktisk ønsker. I løpet av denne utfordringen fikk jeg faktisk sydd et helt skjørt på bare 6 dager! Men jeg innså også at mens dette er fint for å få ferdig prosjekter, så har jeg ikke fritid nok til å faktisk sy hver dag. Til det er det for mange andre ting som krever min tid.
I really enjoid the challange of sewing every day for a month. Recently I’ve been wasting way too much time in front of the computer, and spent too little time doing what I actual enjoy. Having this challenge helped me get off my butt and actually get something done. I even finished a complete garment in just 6 days! At the same time, I realized that while this works great for shorter periods of intense sewing, I don’t actually have the free time to be sewing every single day. There are too many other things I need to get done.
Tirsdagen gav meg en vekker. En venninne kom på besøk for hjelp med et mønster hun hadde kjøpt. Mønsteret passet ikke helt, så jeg fant frem litt papir og tegnet noen streker. Så klippet jeg, nålte og endret på prøveplagget rett på henne. Det var kjempegøy!
Etterpå snudde jeg meg for å fortsette på mitt eget prosjekt. First begynte jeg å stresse med å lage et nytt mønster med alle markeringene, slik man finner på kjøpemønster (ja, jeg gjør dette, for jeg er sprø). Jeg bestemte meg tilslutt for å være litt vill og gal og bare bruke mønsteret fra prøveplagget, selv om sømmonnet ikke var perfekt på denne. Dernest oppdaget jeg at jeg ikke hadde nok stoff til skjørtet slik jeg hadde planlagt det, og i hvert fall ikke noe igjen til toppen. Ved det tidspunktet var jeg klar til å bare gi opp hele prosjektet. Venninnen min spurte forsiktig om jeg ikke bare kunne lage skjørtet med litt mindre vidde. Ettersom jeg skal ha kø utenpå trenger jeg ikke egentlig all den vidden jeg hadde.
I had a slight break through on Tuesday, when I had a friend over and was helping her adjust a pattern she had bought. It wasn’t fitting properly, so I whipped out some pattern paper, freehand drew some new lines, and went about pinning, cutting and changing the toile directly on her body. It was a lot of fun!
Then I turned to my own project. First I was fretting about having to make a perfect pattern, with all the markings and lines you find on professional patterns (yes, I normally do this, because I am crazy). I made a wild decision to just use the first draft of the pattern, as I didn’t actually need any changes, even if the seam allowance was a bit off on this. Then I realized I did not have enough fabric to make the skirt as wide as I had planned, and nothing extra for a top. At this point, I was ready to throw the whole out. My friend carefully suggested that I could just make the back of the skirt a little narrower. Since I was adding an overskirt, I really didn’t need all the fabric.
Da gikk det opp for meg hvor ulikt jeg behandlet de to prosjektene. På henne kunne jeg leke meg, tegne noen tilfeldige linjer og komme opp med et ganske OK produkt, mens på mine egne prosjekt må alt være helt prefekt og slikt jeg har diktet opp i hodet mitt at det må være, hvis ikke kan hele greie like gjerne gå i søpla. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men det passer jo ganske godt inn i avgjørelsen min om å slappe av mer på syrommet og ta ting litt mer som det kommer. Jeg er sikker på at jeg får mye mer gjort hvis jeg gjør det.
That’s when the difference struck me. How come I could just play around with her garments, draw some lines at random and make a pretty good end product, while on my own projects, if it is not perfect and according to some random plan I made up, I feel like throwing it in the bin? I don’t really know the answer to this, but it does fit into my decision to relax a bit more and be a bit more free in the sewing room. I am sure I would actually get a lot more things done if I did.
20. mars 2016 by Kara
I crocheted these little bundles of hate for Christmas gifts, using this pattern from Ravelry. They were a fun and easy make, even if sewing all the extremities on was a little bit fidgety. They were also a lot bigger than I expected. For some reason I thought the would be only 7-8 cm tall, and I would easily whip one up over a weekend. I guess I’m not that good at reading through the pattern before I start. I totally fell in love with them and was almost sad to give them away, so now I need to make one for myself. While I’m a fan of both old and new Doctor Who, I believe I will go for the classic version, as that is what lies closest to my heart.
14. mars 2016 by Kara
Meris of The Fabric Alchemist set the challenge to work on your sewing a little every day in March. Her inspiration was as a preparation to Me-MadeMay. I normally don’t participate in Me-MadeMay, since I sew very little clothing for myself, but I do really like the idea of making sewing into a habit. And I’m using sewing in the widest possible term, i.e. the whole process from idea to finished garment.
Meris fra The Fabric Alchemist har satt en utfordring om å sy hver dag i mars. Inspirasjonen hennes er forberedelsen til Me Made May. Siden jeg syr lite klær til meg selv pleier jeg ikke å delta på Me Made May, men jeg likte ideen med å sy litt hver dag. Jeg bruker ordet sy i videst mulig forstand, for å beskrive hele prosessen fra idé til ferdig plagg.
I’ve been on holiday for good portion of the Month, so I feel like I’m already a little behind, but I did bring my crocheting on my trips, and did at least a few stitches every day. That has resulted in a (almost finished) Thor-doll.
Jeg har vært på ferie i store deler av mars, så jeg kommer litt sent igang. På feriene min tok jeg med meg heklenål, og satte ihvertfall noen sting hver dag, og resultatet er denne (nesten ferdige) Thor-dukken.
On the days that I actually spent at home in the sewing room, I worked on my bolero. I had the pieces cut out, and the outer garment sewed together already, and this week I got it mostly done. Unusual for me, I did a bit of estimating on some of measurements, and the front facing and sleeve hems don’t line up perfectly, but nothing a little pressing and top-stitching wont fix. I’m waiting to find buttons, before I sew up the lower hem.
På de dagene jeg faktisk har vært hjemme har jeg jobbet på boleroen min. Jeg hadde klippet ut alle delene og sydd sammen ytterstoffer fra før av, og iløpet av uken fikk jeg sydd sammen resten. For en gangs skyld har jeg ikke målt helt nøyaktig, men tatt det litt på gefühlen, så sømmen matcher ikke helt ved knappestolpen og i ermene, men ikke noe som litt pressing og stikninger ikke kan fikse. Nå venter jeg på å få nye knapper, før jeg syr igjen nederkanten.
After finishing off the jacket (as far as it got), I felt a bit stuck on the skirt. I had an idea on what I wanted. but couldn’t quite get a hold of it, so Thursday evening was spent looking in pattern books and sketching. I now have a pretty good idea as to what I want, and the plan this week is make a mock-up.
Etter at jeg var ferdig med jakken (så langt som jeg kom), så kjente jeg at det stoppet opp litt. Jeg hadde ideer til et matchende skjørt, men klarte ikke helt å få tak i hvordan jeg ville sy det. Så torsdag kveld satt jeg og bladde i bøker og skisset. Nå har jeg en ganske klar idé om hva jeg vil lage, og planen er å få til et prøveplagg denne uken.
I will update you on the progress again next week, and hope to make this into a habit that extends beyond the month.
Ny oppdatering kommer om en uke, og jeg håper på at dette vil bli en vane som strekker seg lenger enn bare ut måneden.
29. desember 2015 by Kara
Jeg er for tiden litt lei av strikking, så da jeg trengte et lite håndarbeid å ta med meg så fant jeg frem heklenålen igjen. Barna er hekta på Avengers, så da var det det jeg gikk for.
26. april 2014 by Kara
Jeg spurte barna hva de ville være til karnevalet i barnehagen. Mellomste svarte som forventet prinsesse, men eldstemann ville være drage. Etter å ha forhørt meg med hovedpersonen fikk jeg vet at en drage har hale, vinger, klør, horn og er grønne, så da visste jeg hva jeg hadde å gjøre. En meter grønn bomull, litt rødt, noe garn og grønn joggedress gav dette resultatet:
Halen fant jeg oppskrift på i bloggen Running With Scissors. Jeg la til en trekant på enden, for det har jo drager, må vite.
Til vingene målte jeg fra fingerspiss til fingerspiss på gutten og tegnet ut fasongen. Jeg brukte et dobbelt lag med stoff for å få dem litt stivere. Så sydde jeg dem samme med rullesømmen på overlockeren. Det betyr ingen kanting, vrenging eller stryking, bare en pen bord langs ytterkanten. De rød stripene er også sydd med rullesømmen, og hetten er sydd sammen på samme måte. På endene av vingene er det sydd på en strikk til hvert håndledd.
Føttene er heklet etter dette mønsteret, i Trysil Sportsgarn. Mønsteret er for voksne, så det tok litt fikling og prøving og feiling før det blir riktig. For det meste halverte jeg alle tallene.
Når jeg først hadde fått laget et mønster og funnet de rette målene så var dette er veldig raskt prosjekt å sy. Føttene var nok det som tok lengst tid å lage. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet, og syr gjerne flere drager.
When I asked my son what he wanted to be for the carnival he answered a dragon. From my stash I got out red and green cotton, bought some matching yarn and found a green jump suit. The pattern for the tail came from Running With Scissors, and the pattern for the feet from this sight. The wings are cut out in a double layer of fabric, and sewn together using my over-locks rolled hem seam. The read stripes are sewn using the same. Once I had the measurements worked out this was a fairly quick project, and I am quite pleased with the result.
24. april 2013 by Kara
Jeg har prøvd meg på dukkeklær for første gang. Det var smått og pirkete, men gikk fort å lage. Dukker er ikke formet helt som mennesker, hverken i proporsjonene eller bevegelighet, så jeg måtte tenke litt annerledes, men er ganske fornøyd med resultatet.
Jakken er heklet og luen strikket etter mønster fra boken Dukkeklær til aktiv lek. Boken har mange fine ideer, men mønstrene har en del mangler. Man bør derfor ha en del erfaring før man prøver seg på disse. På den positive siden gjør manglene at man må være litt kreativ, og det er lett å tilpasse mønstrene til sine egne ideer. Boken får også en pluss fra meg for å ha klær for 30 cm dukker. De fleste andre bøker har kun mønster til større dukker.
Kjolen er en tube med vaffelsøm rundt overkroppen. Dette er et mønster som også egner seg fint til barnekjoler. Stroppene har jeg fastet med trykknapper, da dette er enklere for små fingre enn knyting.
Ærlig som kun 2-åringer kan være var det første min datter sa til meg når dukket hadde fått på seg de nye klærne: Men mamma, hun har jo ingen strømpebukser. Så jeg ender nok opp med å lage flere dukkeklær etterhvert.
I made some new clothes for my eldest daughters doll. The dress is a tube dress with elastic sheering, and the straps are attached with snaps. The jacket is crocheted and the hat knitted from patterns from Dukkeklær til aktiv lek. The patterns in the book are not very good for the beginner, as they are not very clear, but they make a good base for developing your own designs. The first thing my daughter told me when she saw the clothes was: «but she doesn’t have any stockings!» So I will probably be making some more clothes in the near future.
4. desember 2011 by Kara
Jeg har heklet noen søte figurer til adventskalendergaver. Håper de blir tatt godt imot.
I’ve been crocheting animals as calender gifts. Hope the are well recieved!