11. desember 2015 by Kara
Selv om jeg glemmer å poste, så har jeg faktisk lagd en del ting denne høsten. Først ut er Wasp-kostyme til eldste datteren min. Alle barna elsker Avengers, og dette er hennes favoritt.
Even if I haven’t been posting lately, I have been busy creating this autumn. Hopefully I will have caught up by the end of the year. First is the Wasp costume for my eldest daughter. All three kids love the Avengers, and this is her favorite.
Dette var et prosjekt hvor jeg måtte tenke nytt på mange måter. Det er første gangen jeg sydde noe i jersey. Det er første gang jeg bruker raglanermer. Det er første gang jeg syr et plagg på overlocken. Jeg bestemte meg også for at jeg ikke ville ha bare en stripete kjole, men konstruerte hvert fargepanel for seg. Da får man et mønster som slik ut:
This was a project of firsts. My first time using jersey. My first time constructing raglan sleeves. My first time using the overlocker to sew an entire garment. I also didn’t want to just make a striped dress, but constructed each section separately. That led to this mess of a pattern:
Jeg sydde sammen delene foran og bak hver for seg, før jeg sydde dem sammen i sidesømmen.
I first sewed up the pieces for the front and back, and then sewed up the side seams.
Å finne passende gule hansker er ikke så lett, men det finnes hvite hansker og stoffarge.
It was hard finding yellow gloves, but white gloves and fabric dye was easy.
Hodeplagget hennes var litt verre, men med hjelp av denne tutorialen fikk vi til noe som jeg er veldig fornøyd med. To syltetøyglasslokk ble trukket med det gule stoffet fra kjolen. Vi malte to trepinner svart, og så limte vi alt sammen på en hårbøyle.
The headgear was a bit of a puzzle, but using this tutorial we got a very good result. I covered two jam lids with the same yellow fabric as the dress. We painted to sticks black, and then glued everything onto a cheap headband.
Vingene fra fe-kostymet ble gjenbrukt, og jeg er veldig fornøyd med det ferdige resultatet, og det er heldihvis datteren min også.
The wings were recycled from the fairy costume. I’m very happy with the result, and so is she.
Jeg kledde meg ut som Zatanna, og sønnen min brukte dragekostymet sitt. Ansiktsmaling av Squeakgoblin.
I went as Zatanna, and my son reused his dragon costume. Facepaint by Squeakgoblin.
27. mai 2015 by Kara
Underkjoleprosjektet ble en øvelse i å slippe perfeksjonismen. Vanligvis når jeg syr noe nytt bruker jeg flere uker på å tegne, designe og planlegge. Jeg kan lage så mye som tre prøveplagg, hvert med sitt pent merkede mønster. Jeg går i mange butikker for å finne det perfekte stoffet, og alle sømmer er nøye planlagt før jeg i det hele tatt begynner å klippe. Dette gjør jo at jeg som regel er veldig fornøyd med det ferdige prosjektet, men det er svært få av alle ideene jeg har som noen gang kommer seg igjennom hele prosessen og blir et ferdig plagg.
This under dress has been a study in letting go of perfectionism. Normally when I sew I will spend weeks drawing, designing and planing. I can make up to three toils, each with it’s own meticulously marked pattern. I’ll go to many shops in search of the perfect fabric, and every seam is carefully planed before I even start cutting. This means that I am usually very happy with the finished project, but only very few of the many items I come up with actually make it through the entire process to a finished garment.
Jeg ønsket meg selvfølgelig en underkjole som var så historisk korrekt som mulig, men klarte å innse mine begrensninger dersom den faktisk skulle bli ferdig i tide. Jeg dro blant annet til butikken fast bestemt på at jeg skulle komme hjem med stoff, og jeg handlet stoffet før jeg hadde et helt ferdig mønster (som gjorde at jeg handlet litt for lite).
As always I wanted the garment to be as historically correct as possible, but I also managed to realize my limitations. I went to the store determined to come home with fabric, regardless of what they had to offer, and I went before I had a finished pattern (resulting in me buying too little fabric).
Jeg lagde kun mønster til overdelen. Skjørtet klippet jeg helt for frihånd. Mønsterbiten til høyre er til prøveplagget, mens det til venstre er det endelige mønsteret. Jeg trenger fortsatt å øve meg på å være litt mer spontan og fri på selve mønsterkonstruksjonen, selv om denne er mye mer «slurvete» enn det jeg pleier å lage.
I only made a pattern for the bodice, the skirt is cut completely freehand. The pattern piece on the right is for the toile, while the one on the left is the finished pattern. I made this a lot more sloppy than I usually do, but I still have a lot to learn when it comes to being free from a structured pattern.
Innsiden på kjolen er et stort rot. Det er løse tråder, og en stygg og synlig søm. Jeg fant ikke et passende bånd til å knyte utringningen med, så jeg brukte en ganske grov snor, og jeg tegnet leggene med kritt, som fortsatt er synlig. Stoffet hadde fått flekker på seg fordi jeg hang det til tørk sammen med et rødt stoff. Jeg kaller det for tidstypiske rødvinsflekker :p
The inside of the dress is a right mess. There are loose threads, and an ugly, and very visible seam at the waist. I couldn’t find a nice ribbon to tie the neckline, so I used some string I had. The darts are drawn up with tailor chalk that is still visible, and the fabric has stains from when I hung it to dry together with some red fabric. I call them authentic red wine stains :p
Kjolen er alt for kort, men jeg har planer om å sy på en blondekant nederst, sammen med alle andre planer jeg har om forbedringer. Til tross for alt dette er jeg ganske fornøyd med det ferdige resultatet. Den gjorde akkurat det den skulle, og var behagelig å ha på seg. Den perfekte underkjolen får vente til et annet år.
The under dress is way to short, but I have plans to sew some extra lace to the hem, together with all the other plans I have for improving it. Despite all this I am very happy with the result. It did exactly what it was supposed to, and was comfortable to wear. The perfect under dress will just have to wait for another year.
Og slik ble den med kjolen over. Det var for dårlig vær til hagebilder i år, men jeg synes silhuetten var penere enn i fjor.
And here it is under the dress. Unfortunately the weather wasn’t nice enough for outdoors pictures, but I think I had a better silhouette than last year.
8. mai 2015 by Kara
Jeg er godt igang med å lage ny empire-underkjole til 17. mai, selv om jeg ikke har overholdt målet mitt om å ha det ferdig til 1. mai. Jeg brukte mønster fra kjolen min, sammen med denne tutorialen fra Sense and Sensibility Patterns. Som oppskriften sier så er det lurt å ha en god venninne til hjelp, for man lager i praksis en push-up BH, så det skal en del dytting og prodding til for å få den til å passe.
I’m well on my way to making a new regency under gown for May 17th (the Norwegian national holiday), even though I missed my goal of having it done by May 1st. I’m using the pattern from my dress, combined with this tutorial from Sense and Sensibility Patterns. The tutorial is quite right when it advises you to invite a close female friend to help you with the fitting, because you are essentially making a push-up bra, and the fitting requires a bit of pushing and prodding to get the right fit.
I går hjalp mannen min meg med å klippe til spilene og jeg fikk sydd inn disse. Dessverre oppdaget jeg at jeg var tom for snøring da jeg skulle sy den sammen, så nå er hele prosjektet stoppet opp frem til jeg kommer meg i butikken. Jeg håper på å få sneket meg ned dit før vi får gjester imorgen. Jeg har også blitt litt demotivert av å oppdage at jeg har kjøpt for lite stoff. Jeg har kun nok til at skjørter kommer til litt under kneet. Jeg får se om jeg finner et annet stoff som jeg kan forlenge med. Jeg ønsker å lage den historisk korrekt, og jeg har aldri sett en underkjole fra den tiden med søm på skjørtet, men det har sikkert eksistert. Ihvertfall fra tidligere perioder finnes det mange eksempler på at man brukte det stoffet man hadde for å forlenge og tilpasse plagg.
Yesterday my husband helped me cut the boning, and I sewed them into the lining. Unfortunately I noticed I had run out of lacing just as I was going to sew the lining to the outer fabric, so now I have to wait until I can make it to the store. I hope to sneak out before we have guests tomorrow. I’m also slightly demotivated by noticing I don’t have enough fabric. I only have enough so that the skirt stops just below my knees. I’ll have to see if I have another fabric to lengthen it with. I wanted this to be historically correct, and I have never seen an under dress from this period with a seam in the skirt. Though I am sure one has existed at some point. At least in earlier periods there are a lot of examples of people piecing together the fabrics they had to get a correct fit.
24. februar 2015 by Kara
Det er karneval i barnehagen hver februar og rundt midten av januar pleier jeg å spørre barna hva de hadde lyst til å kle seg ut som. I fjor ville sønnen min være drage. En ettermiddag satte mellomste, 4,5 år gammel, seg ned og tegnet denne tegningen og sa hun skulle være alv.
Every year in February there is a carnival in daycare, so by mid January I usually start asking the kids what they want to be. Last year my son wanted to be a dragon. One afternoon my daughter (4,5) presented me with this drawing and said she planed to be a fairy.
Deretter gikk hun ned på syrommet og fant frem alle de fineste stoffene (dette er etter at jeg hadde sortert bort de mest uegnede stoffene).
She then went into my sewing supplies and took out an assortment of fabrics she wanted to use. This picture is taken after I removed the most unsuitable options.
Og når hun viser såpass med initiativ må man jo bare følge etter. Jeg tok mål og tegnet et mønster til henne.
When she shows so much initiative one just has to follow, so I measured her and made a pattern.
Deretter klippet hun ut delene til en prøvekjole…
She then cut out the pieces for a mock-up…
…og nålte det sammen.
…and pinned it together.
Med prøvekjolen klar var hun klar for å klippe i det ordentlige stoffet. Vi ble enige om at jeg skulle sy overdelen og hun skjørtet. Hun klippet ut alle delene og nålte sammen helt selv. Til tider satt hun igjen på syrommet og jobbet mens jeg så til andre oppgaver.
Once the mock-up was done we were ready to tackle the real thing. We decided that she would sew the skirt, and I would make the bodice. She cut out all the pieces and pinned them her self, at times working on her own while I saw to other chores.
Hun rekker ikke ned til pedalen enda, så jeg kjørte symaskinen, mens hun styrte stoffet.
She can’t reach the pedal of the sewing machine, so I ran that, while she controlled the fabric.
Deretter fant hun frem alle de fineste knappene fra skuffen.
She then got out all the prettiest buttons from the drawer.
Jeg er veldig glad i symmetri, mens hun har en filosofi om jo mer jo bedre. Etter en liten diskusjon ble vi enige om hvilke knapper vi skulle bruke, og hun insisterte på å sy de på selv.
I rather like symmetry, while her philosophy is the more the better. After a short discussion we agreed on what buttons to use, but she insisted on sewing them on herself.
Endelig kom den store dagen, men blomsterkrans, vinger fra IKEA, og ikke minst egensydd kjole.
Here she is on the big day, in a dress of her own making, wings from IKEA and flowers in her hair.
Hun maser allerede om hva vi skal sy neste gang, og jeg gleder meg til å se hva det blir.
She is already taking about what our next project should be, and I must admit I am looking forward to it.
31. januar 2015 by Kara
Barna ville være spøkelser på Halloween, og det er jo flott, tenkte jeg. Ta et stykke hvitt stoff, klipp ut hull til øynene, ferdig! Men det er sjeldent noe er fult så enkelt, så jeg lette litt på nettet, og fant ikke en eneste tutorial for hvordan å lage dette. Ingen mål eller andre lure tips, så her kommer det jeg fant ut.
When the kids wanted to be ghosts for Halloween I thought «Great! Take and old sheet, cut some holes, finished!» Of course nothing is quite that simple, and as I am dependant on instructions for even the simplest of things I went online to find a tutorial. To my amazement I couldn’t find anything. I few general tips, but no real how-tos with measurements and the like. So after some trial and error, here is what I worked out.
Begynn med et hvitt, litt tykt stoff så ev mørke klær ikke synes igjennom. For å finne bredden på stoffet så står personen med armene ned langs siden, så måler man fra ene hånden, over hodet og ned til andre hånden. Lengden på stoffet bør være fra føttene foran, over hodet og ned til føttene bak. For barn kan det være greit å lage den kortere, slik at de ikke snubler så lett. For den minste klippet jeg den bare til midt på leggen. Man kan også klippe stoffet litt lengre bak enn foran. Rundt av hjørnene så disse ikke blir slepende i bakken.
Start with white, somewhat thick fabric. You do not want dark clothes to be showing through. To find the width of the fabric, the person stands with their arms down along their sides. Measure from their hand, over their head, and down to the other hand. For the length measure from the feet, over the head and down to the feet again. For children it is good the shorten it a bit so they don’t trip so easily. For my youngest I cut it to mid-calf. You can also make it longer in bak than in front. Round the corners so these won’t drag on the ground.
For å få passe på at kostymet ikke detter av er den enkleste løsningen å sy den fast i en hvit lue. Har du ikke en hvit lue er det enkelt å sy sammen av hvit jersey, eller annet stretch-stoff. Jeg klippet firkanter som jeg brettet i to og sydde sammen til tuber, litt smalere enn hodet til barnet. Brettekanten er nederst slik at jeg slapp å kante. Øverst sydde jeg en bue som passet til barnets hode. Så sydde jeg en bue til i andre retninger, for å skape en rund lue. Til mål satte jeg rett og slett på luen på barnet og nålte.
To make sure the costume keeps in place the easiest solution is to sew it on to a white hat. As I didn’t have three white hats I made some out of white jersey. I cut large squares, folded them in half and sewed them into tubes, slightly narrower than the kids heads. The folded edge is at the bottom so I did not have to edge them. On top I sewed first one curve, and then another to make a round shape. I didn’t do any measuring for this, just put the tube on the kids head and pinned.
Så tar man på luen og henger stoffet over, og merker av hvor stoffet skal festes til luen, og hvor munnen og øynene skal være. Klipp hullene litt mindre enn du vil det ferdige resultatet skal være da de utvider seg noe når man kanter dem.
Next put the hat on, drape the fabric over, and mark where to attach the fabric to the hat, and where to cut eyes and mouth. Make sure to cut the holes a little smaller than you want your finished result to be, as they will become larger when sewing around the border.
Jeg dekket hullene med to lag med netting for å få dem litt mørkere. Jeg klippet ut firkanter som jeg la over alle tre hullene, sydde rundt åpningen med en tett sikk-sakk søm, før jeg klippet bort ekstra stoff. Ettersom det å spise godteri er en viktig bit av Halloween ville jeg ha munnhullet delvis åpent. Her sydde jeg bare fast i den øverste halvdelen, og så sydde jeg rundt den nederste halvdelen av åpningen uten å få med meg nettingen.
I cut out squares of black netting to cover the openings. I lay a double layer over each opening, sewed with a short zig-zag around the edges and cut off excess fabric. As eating candy is an import part of Halloween I wanted them to be able to eat through the mouth. Here I only sewed around the top half of the opening, and then edged the rest without catching the netting.
Til slutt kantet jeg det vite stoffet, og kostymet var ferdig. Det var fint til bruk inne, men det var dessverre litt upraktisk til å gå knask eller knep i mørket. Øyehullene skled litt og det ble vanskelig å se hvor man gikk.
The last touch was to hem the white fabric. The costumes worked fine indoors, but unfortunately they weren’t very practical when trick-or-treating in the dark, as the eye holes had a tendency to slip when they walked.
3. november 2014 by Kara
Håper alle der ut hadde en god Hallolween! Vi koste oss ihvertfall masse.
I hope you all had great Halloween. We had a great time.
Vårt først forsøk på å skjære ut et gresskar.
Our very first jack-o-lantern.
28. mai 2014 by Kara
Det er 200 år siden Norge fikk sin første grunnlov, og har man ikke bunad er vell en empirekjole det mest naturlige festantrekket? Jeg har hatt et gammelt laken liggende i årevis som jeg har tenkt ville bli perfekt empirekjole, og bare ventet på en anledning.
Og når jeg først skal sy kjole til meg selv så kan jeg vel sy til datteren min også.
Man kan aldri vite hvordan været er på 17. mai, så det var best å sy en spencer-jakke som jeg kunne ha til
I en slik kjole finnes det ikke plass til lommer, så da må man ha en liten pompadur, eller to.
It is 200 years since Norway got its first constitution. What better time to make a regency dress to celebrate in. I’ve had an old sheet lying in my stash for years, just waiting to be made into a regency dress. Since the weather is somwhere between beachparty and snow, it was best to make a spencer jacket to match. I also made a dress for my oldest daughter and matching reticules for the both of us.
26. april 2014 by Kara
Jeg spurte barna hva de ville være til karnevalet i barnehagen. Mellomste svarte som forventet prinsesse, men eldstemann ville være drage. Etter å ha forhørt meg med hovedpersonen fikk jeg vet at en drage har hale, vinger, klør, horn og er grønne, så da visste jeg hva jeg hadde å gjøre. En meter grønn bomull, litt rødt, noe garn og grønn joggedress gav dette resultatet:
Halen fant jeg oppskrift på i bloggen Running With Scissors. Jeg la til en trekant på enden, for det har jo drager, må vite.
Til vingene målte jeg fra fingerspiss til fingerspiss på gutten og tegnet ut fasongen. Jeg brukte et dobbelt lag med stoff for å få dem litt stivere. Så sydde jeg dem samme med rullesømmen på overlockeren. Det betyr ingen kanting, vrenging eller stryking, bare en pen bord langs ytterkanten. De rød stripene er også sydd med rullesømmen, og hetten er sydd sammen på samme måte. På endene av vingene er det sydd på en strikk til hvert håndledd.
Føttene er heklet etter dette mønsteret, i Trysil Sportsgarn. Mønsteret er for voksne, så det tok litt fikling og prøving og feiling før det blir riktig. For det meste halverte jeg alle tallene.
Når jeg først hadde fått laget et mønster og funnet de rette målene så var dette er veldig raskt prosjekt å sy. Føttene var nok det som tok lengst tid å lage. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet, og syr gjerne flere drager.
When I asked my son what he wanted to be for the carnival he answered a dragon. From my stash I got out red and green cotton, bought some matching yarn and found a green jump suit. The pattern for the tail came from Running With Scissors, and the pattern for the feet from this sight. The wings are cut out in a double layer of fabric, and sewn together using my over-locks rolled hem seam. The read stripes are sewn using the same. Once I had the measurements worked out this was a fairly quick project, and I am quite pleased with the result.
21. februar 2014 by Kara
I sommer var jeg en tur tilbake til 1895, på laiven «Bare solen er ditt vitne». Jeg spilte Grevinne Ekeberg, så kjolene måtte være av siste mote og lyse status. Av tidshensyn valgte jeg å kun lage to kjoler og å bruke samme mønster på begge. Stuen ble gjort om til systudio over noen uker, og mange meter stoff ble kjøpt inn. Som vanlig satt jeg og sydde på bussen til laivstedet og siste sting ble satt like før start, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med antrekkene.
I attaneded a LARP set in 1895 this summer. I played a dutchess, and so my dresses had to show fashion and status. Due to limited time I decided to make only two dresses, and made them from the same pattern. As always I was sewing on the buss to the LARP and set the last stitches only minutes before start, but I’m rather pleased with the results.
Bilder © Kristian Steensen Hatlestad
22. september 2013 by Kara
Barna fikke Mikke- og Minniører i gave, og ville straks kle seg ut. Det var ingen vits i å løpe til butikken, her tar vi det vi måtte ha for hånden. Svarte klær, og et skjørt til Minni var lette å finne, men det var verre med Mikke-bukser. Det måtte nok en symaskin til. Et gammelt skjørt av rød jersey som jeg aldri bruker viste seg å bli en perfekt shorts til en liten gutt. Det var bare å klippe opp sømmene og sy raskt sammen igjen på overlockeren. Strikk i livet hadde den allerede og knappene kom fra det store knappelageret mitt.
Så nå har vi to små mus som løper lykkelig rundt, og knapt klarer å stå stille lenge nok for å bli tatt bilde av.
When my children got Mickey- and Minnie ears they wanted to dress up immediately. Going to the store was not an option that day, but with a little creativity one can find most things at home. Black clothes and a red skirt were easy, but Mickey’s pants was going to take a bit more work. I found a red jersey skirt I never used, that turned out to be perfect for shorts for a little boy. I cut up the side seams and overlocked them together again. The skirt already had an elasticated waist, and the buttons came form my overfilled button box, so this was a very quick project.