12. juli 2016 by Kara
Demningen ved Søndeled brast i høstes, og nå har de tømt elven for å reparere den igjen. Vi tok derfor en familietur på den gamle veien som har ligget under vann i over hundre år. Vi fant mange spennende skatter på veien som folk har kastet i vannet.
A local dam broke during the autumn floods, and now they have drained the river to fix it. We took the family for a walk along the old road that used to go along the river, that has been under water for more than a hundred year. We found several interesting treasures that have been thrown in the water over the years.
Vi fant flere par med sko.
We found several pairs of shoes.
Et rustent gammelt vindu.
An old rusty window.
Denne stolen fascinerte meg. Vi fant de to delene et stykke fra hverandre, og man kan fortsatt se bitene av fyllet som en gang dekket setet.
This chair intrigued me. Not only did we find the two parts at separate location, but part of the old stuffing was still attached to it.
Men det aller mest spennende var den gamle demningen, som sto ved siden av noe som kan ha vært et gammelt smelteverk. Da de bygget den nye demningen lot de tydeligvis den gamle demningen bare sto og den ble dekket av vannet. På dette punktet satte min yngste datter seg fast i gjørmen, så jeg glemte helt å ta bilder, dessverre. Dere får et bilde av isspisende barn etter turen isteden.
Most interesting on the walk was the old dam, placed next to something that might have been an old smelter of some sort. When they built the new dam they must have just left it there and let it be flooded. At this point however my youngest got stuck in the mud, so I unfortunately forgot about taking pictures of it. Have a picture of the children eating ice cream after the walk instead.
15. juni 2016 by Kara
Jeg har alltid ønsket meg en kjøkkenhage, men er utrolig dårlig med planter. Jeg dreper som regel en hver plante jeg får i hus i løpet av noen få uker, så jeg har egentlig gitt opp drømmen om en kjøkkenhage. Å så noen frø er derimot noe jeg synes barn skal få prøve seg på, så vi dro til hagesenteret for å kjøpe frø og utstyr. Planen var å kjøpe kanskje 2-3 frøpakker, men barna var så gira, og jeg lot meg rive med, og vi kom hjem med hele 12 pakker! Det ble en veldig morsom ettermiddag med mye søl.
I’ve always dreamt of having an herb garden, but tend to kill every plant I bring into the house, so have actually given up on the dream. However, I feel that children should learn to sow seeds and watch them grow, so I brought them to the garden centre. The plan was to buy maybe 2-3 packages of seeds, but the they were so excited, and I got carried away, and we came home with 12 packets! We had a great afternoon planting seeds and creating a mess.
Etter bare noen få uker hadde nesten alle kommet opp. Vi fikk en gressløk!
After only a few weeks almost everything had started growing. I got a chive!
En av tingene vi plantet var mais. Den var nå blitt så høy at den rakk til toppen av vinduet, så jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk på å plante den ut. Først gravde vi opp en flekk i hagen (og det er klart at man kan gjøre hagearbeid i flaggermuskjole).
One of the things we sowed was corn. It had now grown as tall as the window, and I decided to plant it outside. First we dug up a small patch in the garden (and of course one does ones gardening in a bat dress).
Vi strødde også utover noen gulrotfrø. Det blir spennende å se om noe kommer opp.
We also planted some carrot seeds. We shall have to see if anything grows.
Maisen så svært trist ut etter at jeg plantet den om. Jeg har som sagt null peiling på hva jeg driver med, så det blir et rent eksperiment. Om noen har noen gode ressurser for kjøkkenhage for håpløse nybegynnere så tar jeg gjerne imot.
The corn looked very sad after I had replanted it. I have absolutely no idea what I’m doing and am making it up as I go along. If anyone has any good sources for an idiots guides to gardening I would like to hear about it.
Resten av plantene ble flyttet inn i vinterhagen og koser seg der.
The rest of the plants have been brought into the sun room, and look to be thriving.
6. april 2016 by Kara
I de siste dagene av mars ble jeg ferdig med Thor og klippet ut stoffet til det nye skjørtet mitt. Thor er den tredje superhelten jeg har heklet, og den beste så langt. Han kan til og med stå oppreist, i hvert fall når han lener seg på hammeren sin. Både hammer og hjelm kan tas av for lek.
For the final few days of March, I finished my arugami Thor, and started cutting out the fabric for my bustle skirt. Thor is the third superhero I crocheted, and is the best of them so far. He can even stand up, even if he has to lean on his hammer to do so. The hammer and helmet are removable.
I liket veldig godt å bli utfordret til å sy hver dag. Jeg bruker alt for mye tid foran datamaskinen, og alt for lite tid på å gjøre de tingene jeg faktisk ønsker. I løpet av denne utfordringen fikk jeg faktisk sydd et helt skjørt på bare 6 dager! Men jeg innså også at mens dette er fint for å få ferdig prosjekter, så har jeg ikke fritid nok til å faktisk sy hver dag. Til det er det for mange andre ting som krever min tid.
I really enjoid the challange of sewing every day for a month. Recently I’ve been wasting way too much time in front of the computer, and spent too little time doing what I actual enjoy. Having this challenge helped me get off my butt and actually get something done. I even finished a complete garment in just 6 days! At the same time, I realized that while this works great for shorter periods of intense sewing, I don’t actually have the free time to be sewing every single day. There are too many other things I need to get done.
Tirsdagen gav meg en vekker. En venninne kom på besøk for hjelp med et mønster hun hadde kjøpt. Mønsteret passet ikke helt, så jeg fant frem litt papir og tegnet noen streker. Så klippet jeg, nålte og endret på prøveplagget rett på henne. Det var kjempegøy!
Etterpå snudde jeg meg for å fortsette på mitt eget prosjekt. First begynte jeg å stresse med å lage et nytt mønster med alle markeringene, slik man finner på kjøpemønster (ja, jeg gjør dette, for jeg er sprø). Jeg bestemte meg tilslutt for å være litt vill og gal og bare bruke mønsteret fra prøveplagget, selv om sømmonnet ikke var perfekt på denne. Dernest oppdaget jeg at jeg ikke hadde nok stoff til skjørtet slik jeg hadde planlagt det, og i hvert fall ikke noe igjen til toppen. Ved det tidspunktet var jeg klar til å bare gi opp hele prosjektet. Venninnen min spurte forsiktig om jeg ikke bare kunne lage skjørtet med litt mindre vidde. Ettersom jeg skal ha kø utenpå trenger jeg ikke egentlig all den vidden jeg hadde.
I had a slight break through on Tuesday, when I had a friend over and was helping her adjust a pattern she had bought. It wasn’t fitting properly, so I whipped out some pattern paper, freehand drew some new lines, and went about pinning, cutting and changing the toile directly on her body. It was a lot of fun!
Then I turned to my own project. First I was fretting about having to make a perfect pattern, with all the markings and lines you find on professional patterns (yes, I normally do this, because I am crazy). I made a wild decision to just use the first draft of the pattern, as I didn’t actually need any changes, even if the seam allowance was a bit off on this. Then I realized I did not have enough fabric to make the skirt as wide as I had planned, and nothing extra for a top. At this point, I was ready to throw the whole out. My friend carefully suggested that I could just make the back of the skirt a little narrower. Since I was adding an overskirt, I really didn’t need all the fabric.
Da gikk det opp for meg hvor ulikt jeg behandlet de to prosjektene. På henne kunne jeg leke meg, tegne noen tilfeldige linjer og komme opp med et ganske OK produkt, mens på mine egne prosjekt må alt være helt prefekt og slikt jeg har diktet opp i hodet mitt at det må være, hvis ikke kan hele greie like gjerne gå i søpla. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men det passer jo ganske godt inn i avgjørelsen min om å slappe av mer på syrommet og ta ting litt mer som det kommer. Jeg er sikker på at jeg får mye mer gjort hvis jeg gjør det.
That’s when the difference struck me. How come I could just play around with her garments, draw some lines at random and make a pretty good end product, while on my own projects, if it is not perfect and according to some random plan I made up, I feel like throwing it in the bin? I don’t really know the answer to this, but it does fit into my decision to relax a bit more and be a bit more free in the sewing room. I am sure I would actually get a lot more things done if I did.
9. januar 2015 by Kara
2014 startet med et par litt større prosjekter, men etter det var det andre ting som stjal fokus, og det ble bare småprosjekter etter det. Jeg fikk ikke sydd noen klær til meg selv, som var det jeg virkelig hadde håpet på. Denne høsten har det vært jobb, hus, barn og studier som har stått i fokus. Det har vært et utfordrende år på jobben, og neste år vil by på nye utfordringer. Eldstemann har begynt på skolen, som skapte en ny hverdag rundt henting og levering. Dessuten har han begynt på taekwondo og svømming. Mellomste er også med på taekwondo, og rett før jul var de med på sin førte gradering. Det har ikke skjedd noe nytt med huset. Så langt har det stort sett bare vært papirarbeid dyre arkitektregninger. Jeg tok en pause fra studiene i våres, men nå har jeg fått fokus på dem igjen. Om et par uker kan jeg smykke meg med tittelen bedriftsøkonom.
2014 started with a couple of larger projects, but after that other things stole my attention, and I only made a few smaller things. I didn’t sew any new clothes for myself, which was what I was really hoping for. For the autumn I mainly focused on work, house, kids and studies. It has been a challenging year at work, and next year will be even more so. Our oldest started school, which changes our routines for delivering and picking up kids. He also started swimming and Taekwondo. Our middle daughter also started Taekwondo and just before Christmas they go their first belts. Nothing has happened with the house. So far it’s been all paperwork and expensive architect bills. I took a break from my studies the whole spring, but found motivation to continue a few months ago. In a few weeks I will have completed the first step.
Nå er det nytt år og nye muligheter. Jeg har ingen planer om noen store syprosjekter for året som kommer, det tror jeg rett og slett ikke det finnes overskudd til, men håper på å få tid til noen småprosjekter innimellom, spesielt sammen med barna. Så 2015 blir ikke det året med jevnlige bloggoppdateringer det heller. Barna har nå fritidsaktiviteter tre ganger i uken (taekwondo, svømming og slalom), som gjør det vanskeligere å fokusere mye på jobben, men det er det verdt. De begynner også å bli såpass store at det er mulig å gjøre flere fellesaktiviteter med dem, eller å sette seg ned med bare ett av dem mens de andre gjør noe annet. Vi venter fortsatt på byggetillatelse fra kommunen, men planen er å begynne å grave i hagen straks telen har gitt seg. Innvendig er håpet at vi skal bli flinkere til det daglige vedlikeholdet. Jeg planlegger også å fortsette å fokusere på studiene, og om 2-3 år er jeg kanskje høyskolekandidat. Bachelor begynner å kjennes ut som en reelll mulighet, og ikke bare en fjærn drøm.
Now a new year has started, with new opportunities. I’m not planing any sewing projects, because I just don’t thin there will be time. I’m hoping to maybe fit in a few smaller projects with the children, though. So 2015 will again not be a year of many blogg posts. The children will now have activities three times per week (taekwondo, swimming and slalom), which will make focusing on my career harder. But I think it’s worth it. They are getting so big that I can do more activities with them as a group, or take one aside while the others do something else. We are still waiting for approval to renovate our house, but plan to start digging as soon as the frost is gone. I also plan to continue with my studies, and hopefully part two will be done in 2-3 years. My Bachelor might not be such a distant dream after all.
22. august 2014 by Kara
Til bursdagen min gav bestevenninnen min meg den perfekte gaven: et syrom! Hun hjalp meg med å designe det, handle møbler, og sette alt sammen.
For my birthday my best friend gave me the perfect gift: a sewing room! She helped me plan it out, buy the furniture and put it all together. We started out with a big pile of mess:
Etter en dags arbeid hadde vi tryllet frem dette:
And after only one days work we saw a huge improvement:
Og idag ser det slik ut:
Jeg har en stor, høy bordflate til klipping og tegning, mange skuffer til alle småtingene, og et skap med speildører til alle stoffene mine. Denne store rullen med papir kommer fra samme gode venninne og skulle holde til mønstertegninger for en god del år fremover. Det trengs fortsatt litt rydding, men jeg er strålende fornøyd, og kjenner at inspirasjonen begynner å komme litt tilbake av å skrive dette.
It still needs some tyding and work, but I have everything I need. A large, high table for cutting and drafting, several drawers for all the small notions, and a closet with mirrored doors to store my fabric. I just love working down there.
30. desember 2012 by Kara
Det har vært en fin, men travel jul. Huset har vært fullt av gjester, god mat og fin stemning. Lite tid til overs til blogging, med andre ord. Så her kommer endelig de siste gavene fra kalenderen min:
19. desember (noen hadde tjuvsmakt på pakken): Et nøste deilig, mykt Puno. Holder på å strikke med dette garnet akkurat nå, og gleder meg til å lage noe godt og mykt til meg selv.
20. desember: Et fint hjerte som nå henger i juletreet.
21. desember: To pakker papirlommetørkler
22. desember: Et nøste Opera, samt en oppskrift på fine pulsvanter. Garnet glitrer og er kjempefint!
23. desember: En glassengel som nå står på peishyllen til pynt.
24. desember: Et par myke hjemmestrikkede votter i yndlingsfargen min. Jeg kunne nesten ikke fått en bedre julegave, for de forrige vottene mine har nettopp fått hull i seg, og disse er både mykere og varmere.
Tusen takk Soline for en utrolig flott kalender! Har gledet meg til min lille kosestund hver kveld når jeg har åpnet pakkene dine.
18. desember 2012 by Kara
Tiden frem mot jul går i en rykende fart, og plutselig er det gått fem dager uten at jeg har lagt ut bilder av adventsgavene mine. De siste dagene har jeg fått:
Et nøste Drops Fabel, og to nøster Rauma Finullgarn, samt mønster som passer til disse. Likte veldig godt fargene i Fabel, så gleder meg til å bruke denne.
Badekonfetti. Dette blir til et deilig julebad.
Vaskeklut. Jeg strikket samme mønster til min svigerinne, men denne var mye finere
Jordbærhandlenett. Dette søte lille jordbæret bretter seg ut til et handlenett. Det skal jeg bruke imorgen når jeg planlegger å ta det siste av juleshoppingen (men det blir vel å løpe en tur ut på julaften etter det aller siste i år igjen).
Tusen takk Soline, jeg koser meg masse, selv om jeg ikke er så flink til å oppdatere.
1. desember 2012 by Kara
I går startet jeg og barna på julerengjøringen, og i morges hadde husnissen hengt opp en adventskalender som takk. Jeg har byttet kalender på Hobbyboden i år igjen. I år har jeg byttet med Soline, og gleder meg masse til å se hva slags flotte ting hun har funnet på meg til meg. I første pakke fikk jeg et flott adventskubbelys.
Ellers har jeg pakket poser til barnas juletrefest imorgen. Nå skal jeg slappe av med julete og julemusikk og nyte at årets beste tid har kommet.
Christmas has finally arrived. We’ve started washing and decorating, and the kids got their calendar. I’ve again traded advents calendar, this year with Soline. My first gift was an advents candle. I’ve also packed candy bags for the kids Christmas tree party tomorrow.
1. januar 2012 by Kara
Svigermor er gal etter ekorn, så til jul laget jeg og guttungen ekornboller til henne. De er helt like som meiseboller, men endrer navn til ære for mottaker 😉
250 gram delfiafett
300 gram nøtter, frø, tørket frukt eller lignende
Smelt fettet og bland inn nøttene, frøene mm. Vent til blandingen begynner å stivne litt og hell det i former, f.eks. pepperkakeformer, kakeformer, boller eller melkekartonger. Legg en i en tråd til oppheng. Settes i kjøleskapet til det er helt stivt. For å få det ut av formene kan man ha litt varmt vann på, da slipper det lett.
Og så er det bare å henge dem ut og se hvem som dukker opp.
My mother-in-law loves squirrels, and so we made her some squirrel-feeders for Christmas. They are identical to bird-feeders, except for the name, so the birds take their share too.
250 grams fat
300 grams nuts, seeds, dried fruits and similar
Melt the fat. Add the nuts etc, and let the blend stand unitil it starts to solidify. Pour into forms, and add a ribbon for ghanging. Put in the fridge until completly solidfied. Pour some hot water over the form to loosen easly.
3. desember 2011 by Kara
Endelig er det desember, og i år har alle sammen fått pakkekalendere. Jeg satte opp til 23:30 og pakket gaver 30. november, men alt hang klart til mann og barn våknet neste morgen.
Snorene som henger ned fra mannens kalender går til noen ølflasker som jeg ikke turde å henge opp.
Selv har jeg byttet adventskalender via hobbyforumet Hobbyboden. Mange rød pakker i en stor kurv pryder nå stuebordet mitt.
Det fulgte med noen flotte klyper, og søte lapper, så jeg skal se om jeg får hengt den opp et sted også.Alle var veldig fornøyd med gavene sine. Jeg fikk to helt nydelige strikkemarkører, så nå gleder jeg meg til å strikke noe fint med dem.
It’s December, and everybody has recieved a kalendar with a package every day. I got mine from a swap on the Norwegian webforum Hobbyboden. Everybode enjoyed their first gifts. Mine was a pair of knitting markers. Can’t wait to start using these.