31. januar 2015 by Kara
Barna ville være spøkelser på Halloween, og det er jo flott, tenkte jeg. Ta et stykke hvitt stoff, klipp ut hull til øynene, ferdig! Men det er sjeldent noe er fult så enkelt, så jeg lette litt på nettet, og fant ikke en eneste tutorial for hvordan å lage dette. Ingen mål eller andre lure tips, så her kommer det jeg fant ut.
When the kids wanted to be ghosts for Halloween I thought «Great! Take and old sheet, cut some holes, finished!» Of course nothing is quite that simple, and as I am dependant on instructions for even the simplest of things I went online to find a tutorial. To my amazement I couldn’t find anything. I few general tips, but no real how-tos with measurements and the like. So after some trial and error, here is what I worked out.
Begynn med et hvitt, litt tykt stoff så ev mørke klær ikke synes igjennom. For å finne bredden på stoffet så står personen med armene ned langs siden, så måler man fra ene hånden, over hodet og ned til andre hånden. Lengden på stoffet bør være fra føttene foran, over hodet og ned til føttene bak. For barn kan det være greit å lage den kortere, slik at de ikke snubler så lett. For den minste klippet jeg den bare til midt på leggen. Man kan også klippe stoffet litt lengre bak enn foran. Rundt av hjørnene så disse ikke blir slepende i bakken.
Start with white, somewhat thick fabric. You do not want dark clothes to be showing through. To find the width of the fabric, the person stands with their arms down along their sides. Measure from their hand, over their head, and down to the other hand. For the length measure from the feet, over the head and down to the feet again. For children it is good the shorten it a bit so they don’t trip so easily. For my youngest I cut it to mid-calf. You can also make it longer in bak than in front. Round the corners so these won’t drag on the ground.
For å få passe på at kostymet ikke detter av er den enkleste løsningen å sy den fast i en hvit lue. Har du ikke en hvit lue er det enkelt å sy sammen av hvit jersey, eller annet stretch-stoff. Jeg klippet firkanter som jeg brettet i to og sydde sammen til tuber, litt smalere enn hodet til barnet. Brettekanten er nederst slik at jeg slapp å kante. Øverst sydde jeg en bue som passet til barnets hode. Så sydde jeg en bue til i andre retninger, for å skape en rund lue. Til mål satte jeg rett og slett på luen på barnet og nålte.
To make sure the costume keeps in place the easiest solution is to sew it on to a white hat. As I didn’t have three white hats I made some out of white jersey. I cut large squares, folded them in half and sewed them into tubes, slightly narrower than the kids heads. The folded edge is at the bottom so I did not have to edge them. On top I sewed first one curve, and then another to make a round shape. I didn’t do any measuring for this, just put the tube on the kids head and pinned.
Så tar man på luen og henger stoffet over, og merker av hvor stoffet skal festes til luen, og hvor munnen og øynene skal være. Klipp hullene litt mindre enn du vil det ferdige resultatet skal være da de utvider seg noe når man kanter dem.
Next put the hat on, drape the fabric over, and mark where to attach the fabric to the hat, and where to cut eyes and mouth. Make sure to cut the holes a little smaller than you want your finished result to be, as they will become larger when sewing around the border.
Jeg dekket hullene med to lag med netting for å få dem litt mørkere. Jeg klippet ut firkanter som jeg la over alle tre hullene, sydde rundt åpningen med en tett sikk-sakk søm, før jeg klippet bort ekstra stoff. Ettersom det å spise godteri er en viktig bit av Halloween ville jeg ha munnhullet delvis åpent. Her sydde jeg bare fast i den øverste halvdelen, og så sydde jeg rundt den nederste halvdelen av åpningen uten å få med meg nettingen.
I cut out squares of black netting to cover the openings. I lay a double layer over each opening, sewed with a short zig-zag around the edges and cut off excess fabric. As eating candy is an import part of Halloween I wanted them to be able to eat through the mouth. Here I only sewed around the top half of the opening, and then edged the rest without catching the netting.
Til slutt kantet jeg det vite stoffet, og kostymet var ferdig. Det var fint til bruk inne, men det var dessverre litt upraktisk til å gå knask eller knep i mørket. Øyehullene skled litt og det ble vanskelig å se hvor man gikk.
The last touch was to hem the white fabric. The costumes worked fine indoors, but unfortunately they weren’t very practical when trick-or-treating in the dark, as the eye holes had a tendency to slip when they walked.
9. januar 2015 by Kara
2014 startet med et par litt større prosjekter, men etter det var det andre ting som stjal fokus, og det ble bare småprosjekter etter det. Jeg fikk ikke sydd noen klær til meg selv, som var det jeg virkelig hadde håpet på. Denne høsten har det vært jobb, hus, barn og studier som har stått i fokus. Det har vært et utfordrende år på jobben, og neste år vil by på nye utfordringer. Eldstemann har begynt på skolen, som skapte en ny hverdag rundt henting og levering. Dessuten har han begynt på taekwondo og svømming. Mellomste er også med på taekwondo, og rett før jul var de med på sin førte gradering. Det har ikke skjedd noe nytt med huset. Så langt har det stort sett bare vært papirarbeid dyre arkitektregninger. Jeg tok en pause fra studiene i våres, men nå har jeg fått fokus på dem igjen. Om et par uker kan jeg smykke meg med tittelen bedriftsøkonom.
2014 started with a couple of larger projects, but after that other things stole my attention, and I only made a few smaller things. I didn’t sew any new clothes for myself, which was what I was really hoping for. For the autumn I mainly focused on work, house, kids and studies. It has been a challenging year at work, and next year will be even more so. Our oldest started school, which changes our routines for delivering and picking up kids. He also started swimming and Taekwondo. Our middle daughter also started Taekwondo and just before Christmas they go their first belts. Nothing has happened with the house. So far it’s been all paperwork and expensive architect bills. I took a break from my studies the whole spring, but found motivation to continue a few months ago. In a few weeks I will have completed the first step.
Nå er det nytt år og nye muligheter. Jeg har ingen planer om noen store syprosjekter for året som kommer, det tror jeg rett og slett ikke det finnes overskudd til, men håper på å få tid til noen småprosjekter innimellom, spesielt sammen med barna. Så 2015 blir ikke det året med jevnlige bloggoppdateringer det heller. Barna har nå fritidsaktiviteter tre ganger i uken (taekwondo, svømming og slalom), som gjør det vanskeligere å fokusere mye på jobben, men det er det verdt. De begynner også å bli såpass store at det er mulig å gjøre flere fellesaktiviteter med dem, eller å sette seg ned med bare ett av dem mens de andre gjør noe annet. Vi venter fortsatt på byggetillatelse fra kommunen, men planen er å begynne å grave i hagen straks telen har gitt seg. Innvendig er håpet at vi skal bli flinkere til det daglige vedlikeholdet. Jeg planlegger også å fortsette å fokusere på studiene, og om 2-3 år er jeg kanskje høyskolekandidat. Bachelor begynner å kjennes ut som en reelll mulighet, og ikke bare en fjærn drøm.
Now a new year has started, with new opportunities. I’m not planing any sewing projects, because I just don’t thin there will be time. I’m hoping to maybe fit in a few smaller projects with the children, though. So 2015 will again not be a year of many blogg posts. The children will now have activities three times per week (taekwondo, swimming and slalom), which will make focusing on my career harder. But I think it’s worth it. They are getting so big that I can do more activities with them as a group, or take one aside while the others do something else. We are still waiting for approval to renovate our house, but plan to start digging as soon as the frost is gone. I also plan to continue with my studies, and hopefully part two will be done in 2-3 years. My Bachelor might not be such a distant dream after all.